Han virker kanskje ikke som en stereotypisk surfer, men Garrett McNamaras mange verdensrekorder innen storbølge-surfing taler for seg selv. Amerikaneren, som er en pioner innen ekstremsport, har reist verden rundt i flere år på jakt etter en Everest av høybølger. Den bølgen fant han ved kysten til Nazaré, Portugal, men det er sin surfing på "Jaws" som McNamara husker best.

McNamara, som er født i Massachusetts, begynte å surfe når han flyttet til North Shore i Hawaii da han var 11 år gammel, og ble straks fan av sporten. Etter at han hadde prøvd seg på mindre bølger ved kysten i Oahu, meldte han seg på Hawaiian Triple Crown Series, hvor han slo mer erfarne utøvere.

Nå var han offisielt en profesjonell surfer, og McNamara reiste til Japan hvor han lærte språket og ble svært populær. Han nøt suksess verden over, men led et tilbakeslag i 1989 da han brakk ribbeina mens han red en stor bølge i Oahu.

Han vendte tilbake til brettet i 1992 men karrieren fikk først en oppsving når han begynte med slep-surfing i begynnelsen av det nye årtusenet. I denne ekstreme formen for surfing ble McNamara trukket av en WaveRunner ut til de raske og store bølgene lengre ut fra kyststripen, hvor det er vanlig å finne gigantbølger på mellom 20 og 40 fot høyde.

Slep-surfing hadde sin begynnelse på det tidlige 1990-tallet og ble mer og mer populær ut årtiet. Innen 2001 hadde McNamara allerede satt sitt blikk på sin første store slep-surfing event i Pe’ahi, ikke langt fra kyststripen i Maui, Hawaii, best kjent for surfing-entusiaster verden over som ‘Jaws’, takket være sine harde naturomgivelser og 70 fot høye bølger.

Han og slep-surfing partner Rodrigo Resende begynte å trene til 2002 Tow-in World Cup ved Jaws, som skulle finne sted den 7. januar, da de største bølgene vanligvis blir dannet.

Den dagen var forholdene perfekte og havet var fullt av surfere som prøvde å fange den største bølgen. Da det var McNamaras tur, ble han tauet under en fart på nær 50mph, før han slengte seg over bølgeryggen, og slapp tauet idet han surfet ned bølgesiden.

Han gikk inn i bølgedalen mens bølgen brøt rundt ham, sterk nok den dagen til å kunne knuse surfebrett helt, og ble trukket mot den vertikale, klippelignende bølgekrusningen.

McNamara følte at han var nær ved å falle, men i siste sekund ble han hevet opp og landet på den andre siden av bølgen. Han hevet armene i et adrenalinrush og et øyeblikks nytelse etter hva han beskriver som sitt "mest minneverdige øyeblikk på havet."

Det var nok til å vinne ham Tow-in World Cup, men etter en natts festing byttet han fokuset til å jage den neste store bølgen. Han bega seg ut på sitt neste og mest ekstreme prosjekt, når han red en tsunami forårsaket av kalvende is i Alaska.

Ham og teamet hans ville bli de første til å ri en tsunami i 2007, men hans søken etter den største bølgen fortsatte etter at han ble invitert til Nazaré ved Portugals kyst, som har Europas største undervannsdaler, hvor det sies at monsterbølger kan danne seg.

I 2011 bega han seg dit og surfet på en bølge som skulle vise seg å være verdensrekord, på 78 fot fra topp til dal. Den rekorden satte Nazaré på surfingkartet og det er nå anerkjent som et mekka for alle Big Wave Explorers fra hele verden. To år etter den rekorden, red McNamara det som tenkes å være en verdensrekord på en 30 meter høy bølge, igjen i Nazaré.

Nå fokuserer den beskjedne ekstremsportvinneren på diverse miljøprosjekter, og er Yamahas ambassadør, etter å ha vært avhengig av merkets WaveRunners til å holde ham trygg under noen av hans farligste bestrebelser.